Skreimiddag 2020
Det ble ei god middag som hotellet ordnet for kvelden.Hotellet dekket på med kvite duker og serverte fin Lofotskrei i Hallingdal. Hva tror dere, blir det ei ny tradisjon?
Ny medlem i klubben vart tatt opp kvelden til ære.
Fra Wikipedia
Skrei er torsk (Gadus morhua) som hver vinter og vår foretar gytevandringer i store masser til norskekysten og beitevandringer til de sentrale områdene i Barentshavet. Skrei er også en betegnelse som brukes om den norsk-arktiske torskestammen.[1]
Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i Nordland i februar–april, men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten, eller helt ned ved Haugesund,[1] til Sørøya i Finnmark. Det årlige skreifisket er særlig omfattende i Nordland, og skrei regnes som Norges eldste eksportprodukt.[2] Fisken blir tradisjonelt servert som skiver trukket i lettsaltet vann, med tilbehør som består av leversaus (med hakket løk, eddik og laurbærblad), rogn også trukket i lettsaltet vann, og kokte poteter (retten kalles da mølje).
Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer.
Den norsk-arktiske torsken lever pelagisk på et dyp ned til 200 meter. Den tilbringer mesteparten av livet i Barentshavet, som er rikt på næring, før den i kjønnsmoden alder (rundt fem år) innleder sin årlige gytevandring til den norske atlanterhavskysten. Skrei er en rovfisk som særlig eter sild, lodde og brisling.
På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av DNA-markører ledet av professor Svein-Erik Fevolden ved Norges fiskerihøgskole. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk.
Skrei skiller seg også fra kysttorsken i utseende. Den er lengre og spissere i formen og har lysere[trenger referanse] tegninger.
Skrei defineres markedsmessig som gytemoden torsk fra Barentshavet fisket i vintersesongen 1. januar til 30. april og behandlet etter Norsk Standard.[
Liten reklamefilm fra Meny: https://meny.no/oppskrifter/Fisk/Om-fisk/Hva-er-egentlig-forskjellen-pa-torsk-og-skrei/?utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=3.%20Oppskrifter%20%7c%20DSA:%20DSA%20oppskrifter%20-%20Fisk&utm_term=&utm_content=Cj0KCQiAmsrxBRDaARIsANyiD1pq5Sxo47XgsJhz5BXCbzbl0kU3lEORv9lna_537d6KVKRdHcNq_88aAv4OEALw_wcB&gclid=Cj0KCQiAmsrxBRDaARIsANyiD1pq5Sxo47XgsJhz5BXCbzbl0kU3lEORv9lna_537d6KVKRdHcNq_88aAv4OEALw_wcB
Hyggelig om så mange som mulig kan bli med.
Setter oss gjerne ned og tar ei peise stund etterpå.
https://youtu.be/by6lOYg1CfE
Vipps 579124-
Konto til Ål Rotary 2320.07.17716 merk innbetaling med hva saken gjeller
Hilsen Samfunn og Arrangementskomiteen
President 2019-2020 Anders Carlbom
Fra Wikipedia
Skrei er torsk (Gadus morhua) som hver vinter og vår foretar gytevandringer i store masser til norskekysten og beitevandringer til de sentrale områdene i Barentshavet. Skrei er også en betegnelse som brukes om den norsk-arktiske torskestammen.[1]
Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i Nordland i februar–april, men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten, eller helt ned ved Haugesund,[1] til Sørøya i Finnmark. Det årlige skreifisket er særlig omfattende i Nordland, og skrei regnes som Norges eldste eksportprodukt.[2] Fisken blir tradisjonelt servert som skiver trukket i lettsaltet vann, med tilbehør som består av leversaus (med hakket løk, eddik og laurbærblad), rogn også trukket i lettsaltet vann, og kokte poteter (retten kalles da mølje).
Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer.
Den norsk-arktiske torsken lever pelagisk på et dyp ned til 200 meter. Den tilbringer mesteparten av livet i Barentshavet, som er rikt på næring, før den i kjønnsmoden alder (rundt fem år) innleder sin årlige gytevandring til den norske atlanterhavskysten. Skrei er en rovfisk som særlig eter sild, lodde og brisling.
På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av DNA-markører ledet av professor Svein-Erik Fevolden ved Norges fiskerihøgskole. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk.
Skrei skiller seg også fra kysttorsken i utseende. Den er lengre og spissere i formen og har lysere[trenger referanse] tegninger.
Skrei defineres markedsmessig som gytemoden torsk fra Barentshavet fisket i vintersesongen 1. januar til 30. april og behandlet etter Norsk Standard.[
Liten reklamefilm fra Meny: https://meny.no/oppskrifter/Fisk/Om-fisk/Hva-er-egentlig-forskjellen-pa-torsk-og-skrei/?utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=3.%20Oppskrifter%20%7c%20DSA:%20DSA%20oppskrifter%20-%20Fisk&utm_term=&utm_content=Cj0KCQiAmsrxBRDaARIsANyiD1pq5Sxo47XgsJhz5BXCbzbl0kU3lEORv9lna_537d6KVKRdHcNq_88aAv4OEALw_wcB&gclid=Cj0KCQiAmsrxBRDaARIsANyiD1pq5Sxo47XgsJhz5BXCbzbl0kU3lEORv9lna_537d6KVKRdHcNq_88aAv4OEALw_wcB
Hyggelig om så mange som mulig kan bli med.
Setter oss gjerne ned og tar ei peise stund etterpå.
https://youtu.be/by6lOYg1CfE
Vipps 579124-
Konto til Ål Rotary 2320.07.17716 merk innbetaling med hva saken gjeller
Hilsen Samfunn og Arrangementskomiteen
President 2019-2020 Anders Carlbom